Tom`s poesiside

Kom gjerne med kommentarer :  tom@galleriarttobe.com

Gunnarnes

«Langt i vest helt i nord, der ligger Gunnarnes, min fars jord.Øya i vest der vinteren er lang og alle sliter for overlevelsens trang. Skulle så gjerne ha levd der, men samfunnets fristelser trekker meg vekk. Min far tok meg med og viste meg sitt barndoms sted. Etter det trekker lengselen meg tilbake til fødselens rand, tross vinterens harde vær på Rolvsøyas strand.

Gronvika - Kopi

Stillhetens vassdrag det drar meg ut, merkelig at så nært det urbane,
folk ikke har funnet det ut.
Her i stillheten nyter jeg hvert eneste sekund, hvert eneste minutt, ja hver dag, alle år,
sommer etter sommer jeg har gått om bord i dette stillhetens vassdrag.

Skirfoss1

Ti minutter etter legger jeg til i villmarken Skirfoss med alt som hører hertil,,
stillhet med lavvann, og fossen som suser i vinden når vannet når sitt høyeste.
Ly for det verste uvær er alltid lett å finne.
Snu på roret, stillheten er igjen i fokus og natten kan komme.

Vannliljer

Intet lys er tilstede, bortsett fra stjernene og månens fantastiske påminnelse
på at jorden er rund og går videre til neste dag.
Midt på natten etter hvert som morgenen strider frem, titter alltid en bever, en mår, en elg, ja visst en ulv og hele naturens mangfoldige dyreverden frem.
Jeg blir glad, jeg er så fornøyd at jeg får leve og oppleve denne stillheten, dette øde så nært det pulserende liv.

Panorama[1]

«På verdens tak utover uendelige vidder og topper, alene, kun i mitt eget selskap
uten forstyrrelser,  lever jeg i mitt eget panorama.»

Kveldsstemning[1]

«Solens bane farger vinterens stoltheter til de vakreste eventyr, et eventyr som forandrer seg fra minutt til minutt.
En kunstnerisk scene helt gratis av uberørt natur som er vårt.
Ja vårt, det mest dyrebare kunstverk som finnes. Måtte vi ta vare på det til evig tid.
Men akk, det svinner sakte, ja veldig sakte uten at vi merker det.
Vår tankeløshet er prisen vi etterlater oss til våre barn og barnebarn.
Fjellets stoltheter vil alltid være der, men vil det alltid beholde
sitt frodige hvite teppe med sine ulike fargenyanser og symboler?»

Flavatnet[1]

«Kun streifene fra himmelens enorme fargepalett  lager det mest trolske mønster i det enorme teppet.
Det er lett å drømme seg bort, ja langt bort, helt inn i drømmenes store verden.
Til himmelen, til trærne, til elva, ja til absolutt alt som vår herre har plassert ut.
Dette er min egen storstue hvor alle er velkommen.
Naturens former blir til skulpturer når teppet er kommet på plass.
Skulpturene som forandrer seg fra minutt til minutt, sitt rolig, nyt, et nytt maleri.
Et uendelig antall nytelsesutrykk hele tiden, hele livet, så lenge du er der.»

Stemning[1]

Når himmelen endrer farge, gjenspeiler markens hvite tepper seg til et magisk fargespill.»

Vinterrim[1]

«Den trolske skogen som blir til naturens egen naturpark,
den er uendelig lang og uendelig mystisk.   Naturens kunstner har vært her igjen.»

uvaret11

«Midt i fjellet en vinterdag, helt alene bare med vinden som selskap.
Hodet, kroppen tenker sitt om livet. Ingen sier meg imot, kun stillheten.
Det er det beste svar.

Solen

«Øverst i dalen ruver Sølen. Den synes fra alle kanter du kommer.
De majestetiske, frodige toppene, den er målet, den er bekreftelsen.
Min innerste drøm kan ingen ta fra meg. Fjellets frodige former vil jeg ha for meg selv.
Hva venter over neste topp, nye utfordringer, nye tanker, nye drømmer.»